Diabetiske fotsår – viktigheten av å identifisere og håndtere infeksjon

Bilde som viser to sykepleiere som utveksler medisinsk informasjon.

Diabetes rammer rundt 422 millioner mennesker over hele verden, med et stadig økende antall de siste tiårene.1 Det påvirker hjertet, øynene, nyrene, nervene og blodårene. Perifer nevropati og perifer arteriesykdom (PAD) er de viktigste årsakene til diabetisk fot - en av de alvorligste komplikasjonene av diabetes mellitus.2

Utvikling av diabetiske fotsår

Diabetiske fotsår kan ha mange årsaker. Imidlertid er perifer nevropati og PAD blant de vanligste risikofaktorene.
Nevropati svekker følsomheten, forårsaker unormal belastning av foten. Dette resulterer i fortykket hud, også kalt kallusdannelse. Kallusdannelse øker trykket på det underliggende vevet, og forårsaker nedbrytning av huden og kan føre til dannelse av sår.
PAD forekommer hos opptil 50 % av pasientene med diabetiske fotsår og er hovedsakelig forårsaket av aterosklerose.2 Sirkulasjonen blir svekket og det forårsaker iskemi, dette påvirker sårtilhelingen negativt.
De fleste diabetiske fotsår skyldes enten perifer nevropati (rent nevropatisk) eller en kombinasjon av nevropati og iskemi forårsaket av PAD (nevro-iskemi). Mindre fottraumer eller dårlig tilpassede sko kan også føre til dannelse av sår hos diabetikere.2

Hvordan diabetes påvirker sårheling

Iskemi i underekstremitetene på grunn av perifer arteriesykdom øker risikoen for at et diabetisk fotsår blir infisert og svekker behandlingsresultatet. Tilstedeværelsen av klinisk signifikant iskemi gjør både diagnose og behandling av infeksjon betydelig vanskeligere.3 Selv mindre fotproblemer må tas på alvor, siden pasienter med diabetes oftere opplever komplikasjoner eller trenger amputasjon.2

Bilde som viser et diabetisk fotsår

Infisert diabetisk fotsår etter amputering

Tegn på infeksjon i diabetiske fotsår

Den økende forekomsten av diabetes fører til et økende antall fotkomplikasjoner, inkludert infeksjoner.5 Fotinfeksjoner er hovedårsakene til sykehusinnleggelse hos diabetespasienter. De typiske tegnene og symptomene på infeksjon er ofte fraværende hos pasienter med diabetes forårsaket av perifer nevropati og perifer arteriesykdom.3 Hver pasient med diabetes og et aktivt diabetisk fotsår bør vurderes av et tverrfaglig team, inkludert diabetes- og sårsykepleiere, allmennlege, endokrinolog og karkirurg, blant andre.2

Diabetisk fotinfeksjon identifiseres hvis minst to av følgende tegn er tilstede3:

  • Lokal hevelse eller indurasjon
  • Erytem på mer enn 0,5 cm rundt såret (refererer også til hvilken som helst del av foten, ikke kun rundt såret)
  • Lokal ømhet eller smerte
  • Lokal økt varme
  • Puss

Osteomyelitt er et tydelig tegn på en moderat eller alvorlig infeksjon også hvis påvist i fravær av ≥2 tegn/symptomer på lokal eller systemisk infeksjon.

EKSTRA TIPS:

Identifiser infeksjon hos personer med mørke hudtoner ved å undersøke tegn og symptomer som ikke svarer på rødhet.4

 

Andre årsaker til en inflammatorisk prosess i huden – som traumer, gikt, akutt Charcot fot, fraktur, trombose eller venøs stase – må utelukkes for diagnostisering av et infisert diabetisk fotsår.3
Pasienter med diabetes er utsatt for at infeksjoner sprer seg til fascia, sener, muskler, ledd og bein, som også fremmes av fotens anatomi. Alvorlig infiserte diabetiske fotsår og moderat infiserte diabetiske fotsår, som er komplekse eller assosiert med viktige relevante morbiditeter, krever umiddelbar sykehusinnleggelse for akutt systemisk antibiotikabehandling, og i mange tilfeller kirurgiske inngrep. De typiske tegnene på systemisk infeksjon – som feber, frysninger, forhøyede leukocytter eller betydelige metabolske forstyrrelser – er ofte fraværende hos diabetikere. Derfor kreves det et erfarent team av helsepersonell for å utelukke denne potensielt livstruende komplikasjonen.3

Behandlingsvei for diabetisk fotinfeksjon

Behandlingen av diabetisk fotinfeksjon krever en tverrfaglig tilnærming: sårspesialister og klinikere må samarbeide tett. Regelmessig vurdering av såret er avgjørende for å vurdere om en kirurgisk konsultasjon eller sykehusinnleggelse og systemiske antibiotika er nødvendig. 2 Følgende trinn gir en oversikt over sårbehandling ved diabetisk fotinfeksjon.2, 6*

  • Fullfør en helhetlig sårvurdering.
  • Vurder behovet for å rense og debridere.
    – Vurderingen for debridering kan kreve spesialisthenvisning.
    Cutimed® DebriClean kan vurderes for sår som krever mekanisk debridering.
  • Velg bandasjer som passer for å håndtere eksudat og opprettholde et fuktig miljø.
    – Vurder en bandasje basert på naturlige prosesser og fysiske interaksjoner som Cutimed® Sorbact®. Som støtter infeksjonshåndtering og reduserer biobelastning i sår. Den inneholder ikke et aktivt antimikrobielt middel og unngår dermed risikoen for resistente bakteriestammer.
  • Ikke legg føttene i bløt, da dette kan føre til maserasjon av huden.
  • Vurder såret på nytt med jevne mellomrom.
  • Revurder behovet for behandling på sykehus, kirurgisk inngrep eller antibiotikabehandling.
  • Utelukk spredning eller systemisk infeksjon og søk akutt spesialistvurdering om nødvendig.

I tillegg kan man optimalisere diabetesbehandlingen, forbedre vevsperfusjonen, ernæringsstatusen og andre potensielle komorbiditeter.


Gi opplæring til pasienter (og pårørende eller omsorgspersoner) om passende egenomsorg for fotsår og hvordan de skal gjenkjenne og rapportere tegn og symptomer på ny eller forverret infeksjon (f.eks. feber, endringer i lokale sårforhold og forverret hyperglykemi).

Nøkkelpunkter

  • Selv mindre fottraumer eller dårlig tilpassede sko kan forårsake fotsår hos pasienter med diabetes.
  • Tilstedeværelsen av perifer nevropati og perifer arteriesykdom kan endre og maskere de typiske infeksjonstegnene hos pasienter med diabetes.
  • Lokal infeksjon i diabetiske fotsår kan vise seg som lokal hevelse, erytem, ømhet eller smerte, økt varme eller puss.
  • Identifisere infeksjon hos personer med mørke hudtoner ved å undersøke tegn og symptomer som ikke svarer på rødhet.
  • Hos pasienter med diabetes spres infeksjoner lettere, som også fremmes av fotens anatomi. Ved mistanke om infeksjon kreves det et erfarent team av helsepersonell for å utelukke denne potensielt livstruende komplikasjonen.
  • Tidlig oppdagelse av infeksjon og tidlig henvisning eller konsultasjon med spesialister er avgjørende.
  • Et nært samarbeid mellom sårspesialister og klinikere er nødvendig for å håndtere lokalt infiserte diabetiske fotsår.
  • Riktig pleie av lokalt infiserte diabetiske fotsår krever en god sårvurdering, sårbehandling med rensing, debridering og infeksjonsbehandling.
  • Bandasjer med fysisk virkemåte som Cutimed® Sorbact®, støtter infeksjonshåndtering og reduserer biobelastningen i sår.
  • Gjør pasienter og pårørende bevisst om passende egenomsorg for fotsår, og hvordan man gjenkjenner og rapporterer tegn og symptomer på infeksjon.

Disclaimer

*Denne artikkelen er ment å brukes som en informasjonsveiledning som skal vurderes når organisasjonen tar kliniske beslutninger og utgjør ikke medisinske råd. For detaljert enhetsinformasjon, inkludert indikasjoner for bruk, kontraindikasjoner, effekter, forholdsregler og advarsler, vennligst se produktets bruksanvisning (IFU) før bruk. I tvilstilfeller, vennligst kontakt helsepersonell.

Referanser

  1. Diabetes. WHO. 2022; accessed on November 4, 2022. Les mer
  2. Schaper NC et al. Practical Guidelines on the prevention and management of diabetic foot disease (IWGDF 2019 update). Diabetes Metab Res Rev. 2020;36 Suppl 1:e3266.
  3. Lipsky BA et al. Guidelines on the diagnosis and treatment of foot infection in persons with diabetes (IWGDF 2019 update). Diabetes Metab Res Rev. 2020;36 Suppl 1:e3280.
  4. Luxmi Dhoonmoon et al, Best Practice Statement: Addressing skin tone bias in wound care: assessing signs and symptoms in people with dark skin tones. Wounds UK. 2021; accessed on November 4, 2022. Les mer
  5. Magliano DJ et al. International Diabetes Federation Diabetes Atlas, 10th edition. Diabetes Atlas. 2021; accessed on November 4, 2022. Les mer
  6. Best Practice Statement: Antimicrobial stewardship strategies for wound management. Wounds UK, London. 2020.